Det var mange barrierer før barn fikk komme frem i kirka. I det thailandske samfunnet og i religionen er barn ufullstendige voksne, som ikke kan tro slik voksne kan.
«Hysj! Ikke gjør det! Hør på meg! Vær forsiktig! Du er bare et barn, ikke si noe, bare hør. Vær stille! Gå vekk!»
Bestemor Thongsa var av en annen oppfatning. Hun har bedt i mange år for at barna i landsbyen kunne få bli kjent med Gud, og uten barrierer komme til en kirke. Hver lørdag kommer nå rundt 30 barn til samlinger i kirka. I kirka fokuseres det på å gi positive tilbakemeldinger og snakke fint til hverandre, og vise Guds kjærlighet i praktisk handling. Det arbeidet hun har startet, har nå bredt seg til andre landsbyer på bygda i nordøst-Thailand.
Det handler om å se barn, og la dem få noen trygge og gode rammer hvor de kan utfolde seg og være seg selv – som barn. Å verdsette det de selv kan skape med hendene sine, og med ordene sine. Noen vil kanskje stille vanskelige spørsmål. For voksne som arbeider med barn er det viktigere å lytte enn å snakke. Da vil barn vite at voksne ikke har svar på alt.
I Bibelen finnes det svar på mange av livets spørsmål. Kirkens oppgave er å vise vei til noen av disse svarene. Det trenger ikke alltid å skje gjennom ord, men like mye i nestekjærlig omsorg for de største i Guds rike.
Men Jesus kalte dem til seg og sa: La de små barna komme til meg og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til! Lukas 18:16
